farvel mars, hei april! Jeg forstår ikke om deg, men dette året ser ut til å gå i to forskjellige hastigheter for oss.

Det er å zoome på den ene siden, så vel som det likevel ser ut til å krype forbi i treg bevegelse, og pakke mer så vel som mer inn i hver uke for oss når tiden skrider frem.

Denne uken er et fantastisk eksempel. Vi har planlagt så vel som å se frem til turen nedover sørkysten av New South Wales i evigheter, men på nøyaktig samme tid føles det som bare i går som vi aller første hadde planer.

I denne vanlige utgaven viser vi deg et glimt av jubileumsarrangementet vårt nede i Mollymook på de nydelige bannisters by the Sea, vi er i en fantastisk venns bok introduksjon (sjekk ut nøyaktig hvordan du kan vinne en signert kopi av hennes midtre Navn er tarmer her) så vel som vi har en ny spesialutgave kaffe å prøve – med rene gullflak ikke mindre!

Det er også den allestedsnærværende så vel som urimelig mengde mat å fortelle deg om, så vel som noen topp tips på steder å gå i Sydney så vel som i Shoalhaven -regionen selvfølgelig.

Vi håper du liker denne vanlige utgaven.

Skål – Jim & Christina xx

Kjøreturen ned til sørkystlinjen så vel som Shoalhaven-regionen i New South Wales er en enkel 2-3 timer avhengig av hvor du stopper. Vi er på vår metode til den utmerket navngitte Mollymook, som er en kystby ¾ med Shoalhaven.

Det er fantastisk å være tilbake på veien igjen. Christina så vel som jeg liker en biltur, så vel som enda mer når vi feirer.

Bryllupsarrangementet vårt er 8. mars, men siden måneden var så opptatt, bestemte vi oss for å utsette dagen for når vi er borte.

Årsaken til at vi er på vei til Mollymook er å inspisere bannisters ved sjøen, et ekstremt ansett kystretreathotell. Det er også hus for en av den kjente kokken Rick Steins sjømatrestauranter, som også er ekstremt interessant for oss.

Her er et raskt høydepunkter i vår tid på Bannisters by the Sea – men vi har på samme måte skrevet en full hotellevaluering av bannisters by the Sea her pluss en helt egen restaurantevaluering av Rick Stein på Bannisters her.

Bannisters er oppkalt etter bit -odden den sitter på som stikker ut mellom de to nydelige strendene i Mollymook. Det var da et hotell i stoppestil, men eier Peter Cosgrove (ikke den eks-overordnede general BTW) snudde det inn i et high-end retreat-stil hotell som drar full nytte av sitt unike sted så vel som den spektakulære utsikten som inkluderer det.

Det herlige med denne bolig- eller næringseiendommen, er at den har holdt fast på den moderne følelsen av det opprinnelige motellet i midten av århundret. Langt fra å få stedet til å føle seg datert, har Bannisters en fantastisk vintage -stemning som på en eller annen måte setter deg rolig.

Andre hoteller har gjort lignende ting siden den gang. Halcyon -hjemmet på Cabarita Beach i Nord -NSW samt Ace Hotel samt Saguaro i Palm Springs i Spesifikasjonen har brukt de store beinene til gamle moteller for å produsere fantastiske steder å bo. Imidlertid gjorde bannisters det veldig først, som det gjorde det bra.

Vår plass – et medisinsk spa -retrett -plass – er nydelig. Romslige så vel som velutstyrte, det har alle skapningens bekvemmeligheter så vel som modes av et moderne hotell, men med noen få fantastiske ting lagt til.

Det gigantiske vinduet/veggen som skiller badet, så vel som soverommet, gjør at plassen føles større, så vel som gir deg gode tilbud med naturlig lys på badet også. Ikke bekymre deg, hvis du vil ha noe privatliv mens du tar en dusj, er det en rulleblind du også kan trekke ned.

Men dette er virkelig trekkkortet for dette rommet. Badestampen på ditt eget personlige tre dekk med utsikt over havet er lykke.

På de lavere nivåene på hotellet er bassengbaren med det fantastiske evighetsbassenget, solsenger samt personlige cabanas. Selve baren har utsikter over vannet så vel som ned til stranden, så vel som blandet drikk så vel som matmenyer her er ekstremt fristende.

Hvis ikke annet, bør du komme ned her for en Negroni. De gjør dem godt her.

Vi liker drinken vår, så vel som å se delfiner som spiller nedenfor før vi drar opp til middag …

Vi er veldig glade for å spise på Rick Steins restaurant på stedet i kveld. Vi har begge vært enorme fans av hans så lenge, så vel som har sett så mange av hans matlagingsshow.

Lukten av fersk sjømat som lager mat på kjøkkenene mens vi går inn, har magen som mumler allerede før vi har hørt spesialitetene eller sett på en meny.

Frokost på Bannisters by the Sea er en avslappet, men finjustert affære. Kontinentale stilbuffé så vel som Bagel Station har mye å friste deg uten å fylte deg over. Ingen poeng å spise så mye at det ikke er plass for alle de andre velsmakende stedene å prøve i området.

Utsikten er imidlertid en ting du aldri kan overgå.

Etter frokost slo vi veien for å sjekke ut omgivelseneRea. Ulladulla – mest sannsynlig den største byen i det direkte området – er like bedårende som de andre byene i Mollymook, Narrawallee samt Milton, bare større. Den har også en fungerende fiskehavn, hvor du kan se båtene komme inn med dragene sine, jobbe i Drydock i tillegg til å rigge opp for å overholde dagen.

Det er også en fisk så vel som chip shop her som skal være ganske bra.

Vår neste stopp er på metoden til Milton, en bedårende by i innlandet fra Mollymook. Vi var ikke klar over at det var noen form for vingårder i dette området, men vi står korrigert. Cupitt’s er en familiedrevet vingård, mikrobryggeri så vel som Fromagerie, så vel som kjellerdøren gjør en utmerket smak.

Vi er heldige tilstrekkelig til å tilfredsstille Gen (Jen med en ‘G’ eller Gin med en ‘E’ som hun forklarer) på kjellerdøren, som tar oss med den smakfulle sorten som tilbys på Cupitt for øyeblikket.

Vi fortsetter som om vi har forstått hverandre i mange år, i tillegg til at vi til og med oppdager at vi deler nøyaktig samme dato for merkedagene våre, noe som er ganske kult.

Det kan hende at Gen har vekket oss bemerkelsesverdig at vi oppdager at vi registrerer oss for vinklubben her. Imidlertid tror jeg det er mer sannsynlig at vinen er så bra. Du får også en fantastisk diskonteringsrente på din aller første situasjon av vin så vel som i baren så vel som restaurant.

Etter å ha angitt farvel til Gen, drar vi direkte for baren i tillegg til å bestille ostebrettet, som er fullpakket med noen få av de aller beste av Cupitt Fromagerie som Gen også tilbød oss ​​… ikke at det tok mye arbeid heller!

Jeg har også bestilt en IPA å ha med lunsj. Alt jeg kan oppgi er at jeg ønsker at vi levde bedre til Milton – selv om jeg derimot tror at midjen min er takknemlig.

Før vi drar tilbake til Sydney, spretter vi inn i Milton for å inspisere byen ut. Det er en sjarmerende bit beliggenhet full av butikker så vel som kafeer.

Vi ble foreslått mange forskjellige steder å spise mens vi er her nede, men ett sted i spesifikke er pilegrimer, som er en vegetarisk kafé.

Ingen av oss er like sultne på dette tidspunktet, men vi er opptatt av å se hva oppstyret handler om rundt pilegrimer. Vi bestiller en lykkeburger, som er pakket så full at den faller ut når den kommer.

Den blandede kornpattie er ikke heller som kjøtt, noe som mest sannsynlig er ideen, men den er full av smak og har en fantastisk tekstur. Med den kommer stekt løk, avokado, revet ost (som ville vært mye bedre hvis den var mer smeltet), tabouli, spirer samt peanøttsaus alt på en ristet fullkornsrull. Selv mellom oss to er det mye mat så vel som ekstremt velsmakende også.

De gjør også fantastisk kaffe her, noe som alltid er flott å vite.

Med et siste glimt av Mollymook Beach så vel som den slående oddskysten, drar vi nordover igjen og gjør metoden vår tilbake til Sydney. Når vi drar, viser snorklere så vel som spydfiskere oss hva vi vil gå glipp av.

Stasjonen opp fra Mollymook er virkelig ekstremt enkelt. Litt over tre timer i tillegg til at vi er tilbake i rushen, så vel som push of the City, så vel som jubileumsarrangementene våre er bare glade minner. Solen glir med kablene til Anzac Bridge samt huset vinker oss tilbake.

Når vi er hjemme, slår vi oss tilbake i så vel som å finne at Nespresso har gitt ut en ny begrenset utgave Master Origin – denne gangen fra Costa Rica. Imidlertid virker denne masteropprinnelsen på en eller annen måte annerledes enn resten.

Det er sterkt tilstrekkelig å ha som en latte så vel som blandes helt med den varme melken, men på egen hånd som espresso, er den nydelig, i tillegg til å virke mye mer sammensatt enn nivå 7 -intensiteten.

Kaffen inneholder noen vakkert laget kopper i Costa Rica -linjen, som gir opplevelsen. Jeg liker de fascinerende variantene av kopper så vel som tilbehør Nespresso får frem.

Videre undersøkelser forteller oss at denne Costa Rica Master Origin -kaffen i sannhet er ganske spesiell. Disse sentralamerikanske bønnene er alle håndplukkes og deretter gjennomvåt i det varme kildevannet i en nær vulkan, så kanskje det er mineralene fra den vulkanske strømmen som gir denne kaffen dens intensitet.

Uansett er sluttresultatet en kjeks, fantastisk kaffe med en velsmakende hasselnøttnot, samt en tørr finish.

Andre kaffe som tilbys i denne mesteropprinnelsen har lignende kompleksiteter fra metoden de blir behandlet, samt behandlet før du får glede av dem. Bortsett fra denne utmerkede mesterens opprinnelse fra Costa Rica, er det de å prøve som vi har snakket om før fra Indonesia, Etiopia, India, Nicaragua så vel som Colombia i den originale kapsellinjen.

Det er også to i Vertuo -linjen som vi liker også fra Mexico og Colombia.

Den andre tingen jeg liker med denne Costa Rica Master Origin er historien bak selve kaffen. Det er den håndplukkede frukten så vel som det fantastiske vulkanaspektet til historien som vi allerede har nevnt, men på samme måte nøyaktig hvordan lokalbefolkningen kaller kaffe for ‘gOlden Bean ‘. Kaffe er det mest verdsatte produktet av Costa Rica, som er oppgitt å utgjøre rundt 11% av landets BNP.

I et nikk med anerkjennelse til dette sendte Nespresso oss kaffen med disse nydelige bit gullbladhjertene for å strø på kaffen. Det er et anerkjennelse av at de forstår verdien av denne avlingen til Costa Rica, så vel som en indikasjon på at vi skal verdsette det vi drikker like mye.

Denne kvelden er vi på lagringstankstrømstangen for introduksjonen av kompisen Heidi Denings bemerkelsesverdige bok hennes mellomnavn er Courage.

Heidi er en ekspertorator, lærer og forretningskvinne. Hennes 20 års erfaring på disse feltene så vel som hennes skarphet så vel som gründerskip har gitt henne forståelsen så vel som tarmer for å overvinne mange vanskeligheter i livet.

Boken hennes nærmer seg disse vanskene med humor så vel som ømhet. I tillegg til sine egne historier, fører Heidi deg med mange av de vanskelige banene i livet og lærer selvledelse.

Og historiene hennes er ganske utrolige.

Fra lammende sykdommer der hun mistet utnyttelsen av bena til pistolkidnappinger, fra tsunami frykt til ildbombangrep, har Heidi definitivt ikke levd et fredelig liv!

Du kan kjøpe Heidis bok hennes mellomnavn er Guts på Amazon, der det er en nr. 1 bestselger, her.

Utkaringen ved lagringstankstrømmen for å se Heidi introdusere boken hennes er utrolig. Det er faktisk nesten ingen plass igjen i baren! Det er en indikator på den typen magnetisk person Heidi er i tillegg til innflytelsen hennes positive energi har på mennesker.

Dette kommer også ut i hennes forfatterskap.

Du trenger ikke å sjekke ekstremt langt inn i mellomnavnet hennes er mot til å oppdage den overbevisende naturen som Heidi brandishes så naturlig. Hennes ærlighet, beslutning så vel som intelligens er aldri langt unna:

Jeg har ofte følt meg som Dorothy fra The Wizard of Oz. Jeg er ikke sikker på hvordan Emerald City vil se ut på slutten av den gule murveien, men jeg forstår at så lenge jeg fortsetter å ta et skritt fremover, vil jeg dukke opp på et fantastisk reisemål.

Det er en fantastisk bok – så vel som om du vil ha din egen kopi, fortsett å lese.

Vinn en signert kopi av Heidis bok fra oss ved å enten legge igjen en kommentar til dette innlegget, signere like mye som vårt vanlige nyhetsbrev, kommentere så vel som som Facebook -publiser om dette eller bare sende oss en e -post!

Vi velger en mester i tillegg til å sende ut prisen de neste to ukene.

Jeg trodde vi skulle avslutte denne vanlige utgaven på en matnotat – da det aldri er langt fra mitt hjerte – eller munn!

Vi har nylig besøkt et gammelt tilholdssted i Sydneys nordvest for å inspisere en ny renovering. Carlingford Sports Club – kjærlig ‘Carlo Bowlo’ – som ble brukt til å være et ganske flott sted for en Laksa eller fjærkre cashewrør, så vel som dens Schnitty var alltid på poeng.

Men enorme modifikasjoner her i denne gamle skoleskålklubben har brakt en vedfyrt pizzaovn, så vel som ny spisestue utenfor døren, så vel som og en meny som er en lang metode utover det du vanligvis oppdager i en forstadsklubb.

Utstilling nr. 1, grillet laks risotto samt rakettsalat. Ikke verst, ay?

Du kan bare se hva som er igjen av en av de steinkokte pizzaene i bakgrunnen, men mest storslått er klubbens sakte tilberedte trukket storfekjøtt, mos så vel som soppsaus.

Denne tingen med storfødelig skjønnhet er verdt å komme her for på egen hånd. I tillegg til at jeg i utgangspunktet venter på neste sjanse til å komme tilbake til Carlingford, så jeg kan få en annen!

Vi håper du har hatt glede av denne vanlige utgaven så vel som stor hell med bokkonkurransen.

Skål – Jim & Christina xx

Vi bodde som gjester av bannisters ved sjøen i tillegg til å spiste til glede av Rick Stein.